Hva er lichen striatus?

Lichen striatus er en relativt sjelden hudforstyrrelse som primært rammer barn. Utsløpet assosiert med denne hudtilstanden klør ikke eller gir ubehag for den berørte personen, selv om støtene til slutt går sammen for å lage lange bånd av skumle flekker på huden. Armer og ben er de mest berørte områdene, selv om utslett kan dukke opp overalt på kroppen. Av grunner som ikke er tydelig forstått, er jenter rammet av lichen striatus oftere enn gutter. Eventuelle spørsmål eller bekymringer om lichen striatus i en individuell situasjon bør diskuteres med en lege eller annen medisinsk faglig.

Utviklingen av en uforklarlig utslett på armer eller ben er ofte de første merkbare symptomene på lav striire. Små, hevede støt som vanligvis er rosa eller kjøttfarget og ikke klør, er karakteristiske for denne hudsykdommen. Innen noen få dager eller uker etter utseendet på disse støtene begynner papulene å bli sammen, og skape lange band av berørt hud som blir crusty eller scaly i utseende. I de fleste tilfeller er det ingen kløe eller ubehag forbundet med lavstrikk, selv om mild til moderat kløe noen ganger kan oppleves. I de med mørkere hud, forekommer lesjonene som er forbundet med sykdommen ofte hvit eller lettere i fargen enn resten av huden.

Den eksakte årsaken til lichen striatus er ikke kjent, selv om det har blitt rapportert tilfeller av søsken som er rammet av sykdommen. Noen undersøkelser tyder på at det kan være en viral årsak, selv om denne teorien ikke har blitt bevist på endelige måte. Denne typen hudlidelse er ikke smittsom og utgjør ingen trussel mot pasientens generelle helse.

Behandling av lavstrimmel er vanligvis ikke nødvendig, da tilstanden vanligvis løser seg selv etter en tidsperiode. Det kan ta alt fra flere uker til flere år for at lesjonene skal forsvinne, og huden kan midlertidig mørkere som en del av helbredelsesprosessen. I noen tilfeller kan topiske steroidkremer bli brukt i et forsøk på å fremskynde helbredelsesprosessen, selv om steroid injeksjoner innført direkte i lesjonene kan være mer nyttige. Denne tilstanden er i mange tilfeller notorisk motstandsdyktig mot behandling, så det er ofte et bedre valg å bare la den løpe, særlig når det ikke er noen negative bivirkninger. En lege kan hjelpe pasienten til å avgjøre om behandling anbefales på individuell basis.